Det var tilsynelatende bare gnagd et lite hull i fôrposen. Likevel endte fredagen i et dramatisk opphold på veterinærklinikken.
alt gikk bra og Laika er endelig hjemme igjen!
Da jeg oppdaget at Laikas mage var hard som et trommeskinn og at det så ut som om noen hadde blåst henne opp. Dro vi rett til veterinærhøyskolen. Til tross for at Laikas allmenn tilstand var ganske god fryktet veterinæren at hun raskt kunne utvikle magedreining.
en pause mellom slagene på veterinærhøyskolen
Derfor mente han at det beste ville være å gå ned med et rør i Laikas mage for å klemme ut gass, deretter skylle magen med vann og tømme den for mat. Prosessen tok lang tid og må ha vært meget smertefull, et tykt plastrør ble tredd ned i Laikas mage gjennom et bitebein som jeg holdt fast i munnen hennes, Knut holdt henne på plass på bordet. Jeg tviholdt i bitebeinet mens veterinæren tredde røret opp og ned i magen hennes, fyllte det med vann og klemte henne på magen for å få tømt ut innholdet fra magesekken. Pasienten var meget tålmodig. Vi fylte henne opp med vann og tømte henne igjen, med slange etter hevert prinsippet. Jeg tror vi holdt på i over to timer. Stakkars Laika er fremdeles hoven i munnvikene fordi jeg måtte presse bitebeinet inn i munnen hennes for å holde den vemmelige slangen på plass For sikkerhets skyld ønsket veterinæren å ha henne til observasjon over natten og først i dag ved to tiden kunne vi hente vårt sorte gull hjem igjen. Det som overrasker meg er at det ikke mangler mye fôr fra sekken, fôrsekken var nesten ubrukt, så det er lett å regne ut at det ikke mangler mer enn toppen 1,5 kilo. Det er dessuten vanskelig å tro at ikke husets yngstemann, Flicka , har deltatt i festen. Hun er familiens grådig Per og dytter Laika ut av matfatet hvis vi ikke passer på. Konklusjonen er at det ikke skal så mye ekstra mat til for å ødelegge fordøyelsen til en grådig flat.
vanskelig å to at ikke Flicka deltok i festen
laika lykkejeger & flicka flatattack 